Woodstock-show som gnistret!

Woodstock, en festival som forandret verden

Ja det kan man vel trygt si. Konserten ble jo enorm. En halv million publikum, masse av de største bandene verden har hørt. En konsert som gikk over flere dager, i sol og regn og gjørme.

Jeg har hele tiden likt bandene og låtene de fremførte under Woodstock i 1969. Har alltid hatt veldig god connection til den musikken. Jeg husker hvordan musikk-karrieren min startet for min del. Jeg var vel ca. 13 år. Det året var det en stor konsert på Jordal Amfi. Mange gamle Norske band fremførte låter fra sin fartstid, og selvfølgelig mye materiale fra rundt årstallet 69.

Jeg husker så godt låter fra The Who og andre. Utrolig bra musikk. Fremført med ekte instrumenter, og ikkeno fjas. Og ikke minst myyye gitar. Jeg minnes at jeg sykla med radio på bagasjebrettet og kassett på <record>. Hmm, kanskje jeg har kassettene ennå et lurt sted?
I hvert fall tok jeg opp det meste av denne konserten.
Noe ligger på youtube også, som denne her og denne her. Og her, en av mine mine favoritter, Mojo Blues

Ja, Mojo Blues spilte der. Sjefen i Mojo Blues, Per Abrahamsen skulle vise seg å senere bli min sjef da jeg jobbet i Electrocompaniet på Skårer. Fantastisk kul mann! I de årene jeg jobbet for Electrocompaniet var jeg på mange konserter med Mojo Blues. Og Mojo Blues øvde jo i lokalene der jeg jobbet. Så hvis jeg jobbet overtid hendte det at bandet spilte. Og de spilte så høyt at 60-tallslåtene brant seg fast i sjela mi.
Jeg tenkte, så innmari kult det må være å spille gitar, synge og skape sånn stemning.

Det var da jeg begynte å spille gitar!

Sterkt inspirert av Coverlåtene spilt av Mojo Blues. Like sterkt inspirert av musikken som min onkel Håvard presenterte for meg. Krydret med gamle LP fra mine foreldre og interessen for Elvis! Jeg var fortapt i gammal rock! Jeg snakka en del med min sjef ABE om musikk og gitar. Fikk enda mer lyst til å begynne med dette. Og plutselig startet det hele.

En jul spurte pappa hva jeg ønsket meg i julegave. Hadde vært kult med en elektrisk gitar svarte jeg. Den Julaftenen lå det en Stratocaster i fanget mitt. Og dermed var jeg igang som spillemann (Spillemann ja, for jeg vil aldri kalle meg musiker). Gitaristen i Mojo Blues på den tiden het Per Rannug. Han ble min gitarlærer en periode.

Tilbake til Woodstock. Det finnes et innmari bra Norsk band som heter Woodstock – the ’69 Experience. De fleste musikerne er fra Drammensområde. En av damene som synger er Hanne Boudreaux som spiller sammen med meg i EVO Partyduo!

Derfor var det stor glede da jeg tok turen til Lillestrøm Kultursenter 3/10-2020 for å høre på dette bandet. I selveste Coronatiden klinte de til med en suveren Woodstock-konsert. Vel, nærmest en dokumentar om Woodstockfestivalen i 1969. Mange interessante “facts” ble servert mellom låtene. Bandmedlemmene var tidsriktig kledd. Det var mye gitarlyd. Det var perfekt!

Woodstock – The ’69 Experience på Lillestrøm Kultursenter 3/10-2020

Woodstock-låtene

Woodstock – The ’69 Experience fremførte låter av The Who, Jimi Hendrix, Janis Joplin, Creedence og mange flere. Musikerne på fremre rad hadde hver sin rolle. Superdyktige Tom Pettersen fremførte I’m going home av Ten years after. Hvem tør sånt liksom!!! Det var rått! Han dro også to låter av Jimi Hendrix med stor innlevelse.

Hanne sang flere låter, og den låta som fikk tårene frem var The last thing on my mind av Joan Baez. Min mor som var min date for kvelden var helt enig i at dette var utrolig vakkert. Helt himmelsk flott vokal! Med god støtte fra Hege.
Videre fikk vi Janis Joplin i Hege Dragengens person. Fy flate! Muttern sa : OJOJ, den var det trøkk i! 🙂 Spørs om ikke Janis sin sjel var innom Lillestrøm akkurat da 😉

På slutten kom Joe Cockers versjon av With a little help from my friends. Når orgelet begynte å pumpe, ja for den låta begynte med en herlig orgel-intro. Da reiste hårene på armene seg faktisk. Og da bandet klinte til fikk jeg frysninger nedover hele ryggen. For et trøkk, for en fremføring av Øyvind Kristoffer Sæther og resten av bandet!

ENDELIG fikk jeg oppleve en Woodstock konsert. Ok, 51 år for seint. Og ingen originale artister. Men allikevel, nærmere kommer man vel ikke. Dette var et av de musikalske høydepunktene i mitt liv. Og jeg skal helt klart reise for å høre på Woodstock – The ’69 Experience igjen. Kanskje dem kunne kommet til vår Kulturarena på Bjørkelangen også?

Legg igjen en kommentar