Det er ugreit å miste jobben i voksen alder.
Butikken jeg jobber i legges ned 31. Oktober. Dermed blir jeg arbeidsledig. Dette er litt ugreit for en 69-modell, men dette er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Kundegrunnlaget svikter. Har fått tilbud om å overta butikken, men slo det fra meg. Det er absolutt ikke grunnlag for å drive butikken med de tallene som ligger på bordet.
Arbeidsmarkedet her i bygda er begrenset, og jeg er motstander av å pendle til by’n. Det tar tid, energi og er ikke spesielt bra for miljøet heller. Derfor SKAL jeg jobbe lokalt. Basta!
Så hva gjør man? Jo, jeg har jo min Pizzeria da. Det går jo så det suser i helgene, noen timer hver kveld. Her kan jeg kanskje utvide åpningstider og håpe på at jeg kan livnære meg som pizzabaker.
Et annet alternativ er å tilby dataservice, support osv. hjemmefra. Det ser ut som det kan være et marked for det. I butikken jeg jobber har jeg en del seniorkunder som stadig trenger assistanse. De er bekymret for hva som skjer når butikken er borte. Flere har antydet at de ønsker å få hjelp av meg når de står fast.
Butikken selger en del rekvisita også. For eksempel blekk og toner, kabler, ladere.. Her har vi nesten alltid vært rimeligere enn vår konkurrent Power, selv om ikke alle har fått med seg dette. Nå vurderer jeg å selge dette hjemmefra via mitt firma Pickfactory. Kanskje med rask levering i lokalområdet, rett i postkassa eller på døra til en rimelig penge?
Kanskje jeg plutselig ikke er arbeidsledig lenger?
Vel, det koker flere ideer i hodet nå. Og snart lander jeg på hva jeg skal drive med. I mellomtiden søker jeg jobber, og håper vel på å få en jobb et sted. I det minste en deltidsstilling.